Nåtidens mysterium

Nåtiden tikker inn... livets taksameter ruller fremover og jeg har i dette øyeblikket valgt å sitte her og dele min nåtid med deg. Jeg trekker pusten og hjertet mitt slår helt automatisk, jeg kjenner at jeg er i et med meg selv.

Følelsen av trygghet og ro brer seg utover som et mykt teppe, det er som om å ligge på sofaen og la øynene og tankene lese i et blad eller en bok, jeg skvetter til for lyden av en tilhenger som  dundrer over fartshumpen utenfor minner meg på at nåtiden er en levende film med overraskelser av ulike slag, når du minst venter det.

Hva bruker vi nåtiden på? Det er nå jeg tenker på en helg i sosialt lag, en hel lørdag koste vi oss med gode samtaler, god mat og drikke. Samtalene bølget frem og tilbake over det lange bordet, og hva snakkes det om? Jo mest av alt fortidens hendelser, en og annen kommentar om hverdagens utfordringer og litt om fremtidens ønsker og planer. 

Nåtidens mysterium er jo egentlig at vi alle bruker nåtiden på å snakke om fortiden og fremtiden, og det synes jeg er veldig rart. Er det slik at vi mennesker er designet slik at det er kun erfaringer, ønsker planer og drømmer som gir mening å dele.

Nåtiden gir meg følelser... 

En følelse er noe jeg kjenner på akkurat her og nå, ja det skjer lynkjapt, det kan være  kriblinger som varsler både glede og fare, en stikkende følelse av uro eller frykt. Antagelig finnes det flere grader av følelser enn vi aner, følelsen er ofte koblet til opplevelser og tanker. 

Det er her min utfordringen dukker opp, for jeg tenker at mine følelser ofte basert på fortidens erfaringer og fremtidens forventninger og ønsker. 

Tør jeg da å stole på nåtidens følelser, dersom de egentlig er et avtrykk fra fortiden.

Nåtidens mysterium har i dag gitt meg en reise i skriveglede, tanker om at det er på tide å gi mer slipp på en fortid som ofte har blitt brukt som trøst, sikkerhetsnett, og som av og til også har begrenset den sprudlende livsgleden. 

Den gode historien tar form i nåtiden
Den gode soga tek form i nåtida
Denn goe historien tæge fårrm i nåtiå

Nåtiden er her, det er bare å bruke den!

Hendelser og opplevelser av både den gode og mindre gode sorten setter seg i kroppen, dette kan jeg lære mye av. Den gode samtalen med meg selv eller med andre er viktig, det er ofte små hint å finne i alle disse samtalene, som kan hjelpe meg til å forstå og få det bedre. 

Det er lov og smile, le, gråte og dele sinne og frustrasjon.

Gled deg, du puster, ler og føler... 

-----

Da har jeg svidd av en time av nåtiden min for å lage en lang tekst, så har jeg lest den høyt og brukt enda en time på å forkorte den. Uansett så har jeg gledet meg over å kunne la fingrene danse over tastaturet, drikke en kopp kaffe. Jeg har også funnet ut at jeg nok en gang har skrevet en tekst til meg selv, som kanskje kan brukes i fremtiden som en påminnelse om at følelser er nåtiden med et snev av fortidens levde liv. 

-----

Dagen i dag det er den jeg har, og min oppgave er å ta vare på meg selv og gjøre hverdagen min god.